Det har ikke vært mye tegn til intelligens bak dagens chatbots. ChatGPT ser ut til å endre dette, skriver Thale Cecilia Gautier Gjerdsbakk i Bull Advokatfirma.

Forrige uke ble det kjent at Meta Irland har fått en bot fra det irske datatilsynet (DPC) på 390 millioner euro for brudd på personvernregelverket for Facebook og Instagram. Boten gjaldt manglende åpenhet og manglende rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger.

Det er fortsatt stor usikkerhet om overføring av data til USA. I denne kronikken forsøker advokat Kristian Foss å oppklare.

Denne artikkelen er den første i en serie på tre artikler om kunstig intelligens og hvordan det utfordrer rettferdighets- og åpenhetsprinsippet i personvernforordningen art. 5 nr. 1 (a).[1] De neste artiklene vil bli publisert i Lov&Datas 4. utgave 2022 og 1. utgave 2023.

Personvernkommisjonen overleverte i dag sin rapport til regjeringen. I rapporten fremkommer det tydelig at kommisjonen er bekymret for markedskreftenes bruk av forbrukernes data, spesielt for de yngste. De foreslår 140 ulike tiltak. Blant annet en utredning av generelt forbud mot adferdsbasert markedsføring.

Europeisk politi har siden 2005 hatt adgang til deling av opplysninger som DNA og fingeravtrykk gjennom forordningen Prüm I. Nå har EU-kommisjonen i Prüm II foreslått en utvidelse av politiets adgang til å dele personopplysninger over landegrensene.

EU-Domstolen og datatilsynene forbyr i praksis gode, amerikanske tjenester, men for noen nettsider kan det være mulig å bruke Google Analytics fortsatt.

Det har skjedd mye innen personvern i det siste. Her er en kort oppsummering av noen av sakene.

Datatilsynet har varslet overtredelsesgebyr til Stortinget etter datainnbruddet høsten 2020 på 2 millioner kroner. Bakgrunnen er manglende tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et tilstrekkelig sikkerhetsnivå.