Vis meg dine «likes», og PST skal si deg hvem du er

Algoritmer trenger bare 68 «likes» på Facebook for å anslå hudfarge, seksuell orientering og politisk tilhørighet. PST kan nå få mulighet til masseinnsamling av dine «likes» og opplysninger fra det åpne nett.

Dagens personvernregelverk stiller strenge krav til behandlingen av den enkeltes opplysninger.

I høringsnotatet til ny politilov og politiregisterlov som nå foreligger, foreslås det en vid adgang for PST til å innhente personopplysninger som ligger åpent tilgjengelig, herunder informasjon på sosiale medier. Forslaget innebærer at PST kan foreta ubegrenset nedlastning av opplysninger fra åpne kilder om en stor andel av Norges befolkning.

Forslaget er problematisk for personvernet på flere måter. Dagens personvernregelverk stiller strenge krav til behandlingen av den enkeltes personopplysninger. Kravene egner seg imidlertid dårlig for den typen masseinnsamling som lovforslaget åpner for.

Masseinnsamling tilsier ofte at personopplysningene som samles inn ikke nødvendigvis vil være relevante eller korrekte. For å kunne nyttiggjøre seg av så store mengder opplysninger er kunstig intelligens trukket frem som aktuelt å benytte. Dette er problematisk for både åpen og rettferdig bruk av personopplysninger.

Når det ikke er et krav at opplysningene må være relevante, vil innsamlingen favne bredere, og vil kunne gjelde en større del av befolkningen. En visshet om at man overvåkes kan føre til mindre deltagelse og aktivitet i det digitale, offentlige rom. Dersom målet er å sikre demokratiet, kan masseinnsamling som middel risikere å ødelegge målet.

I et rettskildeperspektiv er det på sin plass å stille spørsmål ved hvor stor bevisverdi opplysninger hentet fra sosiale medier og kommentarfelt kan og burde ha.

Justis- og beredskapsdepartementet kommenterer i høringsnotatet at opplysningene som samles inn ikke nødvendigvis vil være korrekte. I et rettskildeperspektiv er det på sin plass å stille spørsmål ved hvor stor bevisverdi opplysninger hentet fra sosiale medier og kommentarfelt kan og burde ha. I tillegg til at det er vanskelig å kontrollere at opplysningene stemmer, trekkes ofte informasjonen som blir innsamlet, ut av konteksten de ble skrevet i.

De fleste kan eksempelvis kjenne seg igjen i å ha publisert oppslag med surdeigsbrød, strikkeprosjekter eller uendelig mange skiturer, som noe mer glansfullt på Instagram enn det i realiteten har vært. Tore Sagens mye debatterte bruk av «n»-ordet i Radioresepsjonen i 2019, som i ettertid stemplet ham som rasist, viser hvor viktig kontekst er. Både nytteverdien og vekten av opplysninger som ikke er korrekte bør derfor vurderes kritisk.

Dersom PST skal trene algoritmer på dataene de samler inn ved hjelp av automatiserte metoder, blir det problematisk om dataene ikke er korrekte.

Det er aktuelt for PST å ta i bruk «automatiserte metoder» for å nyttiggjøre seg av de store mengdene med informasjon. Dersom PST skal trene algoritmer på dataene de samler inn ved hjelp av automatiserte metoder, blir det problematisk om dataene ikke er korrekte. Dette kan medføre skjeve algoritmer, som igjen kan medføre diskriminering, som kan medføre både forutinntatthet og marginalisering. Sett i sammenheng med hvor mye algoritmer kan avsløre med bare 68 «likes», spørs det om masseinnsamling og analyse av dataene er rettferdig ut ifra et personvernperspektiv.

Å «like» seg til en fengselsstraff

Offentlige organer har et særlig ansvar for bruken av befolkningens personopplysninger. Selv om personvernregelverket er vrient å anvende på masseinnsamling, er personvernprinsippene som regelverket hjemler viktige å ivareta. Personvern er ingen ubetinget rettighet, men det burde ikke være mulig å «like» seg til en fengselsstraff.

Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Thale Cecilia Gautier Gjerdsbakk

Publisert i Finansavisen 07.02.2022