En torn i øyet

Av Kristian Foss

Hvis du ikke helt har forstått poenget med personvern eller sliter med å forklare det for andre, bør du lese Edward Snowdens nye bok Systemfeil (september 2019). I boken forteller Snowden om sin oppvekst og hendelsene som ledet frem til hans dramatiske beslutning om å avsløre National Security Agencys (NSA) massive overvåkning av privatpersoner. Vi følger ham i hans moralske kvaler, planleggingen og gjennomføringen av lekkasjene, flyreisen til Hong Kong og forsøkene på å få asyl i Ecuador og 26 andre land, før han strandet i Russland.

For de som har glemt detaljene som rystet den vestlige verden i 2013, besto de av Snowdens bekreftelse av mistankene om at USA samlet inn store mengder personopplysninger for overvåkingsformål. Omfanget av NSAs overvåking kom som et sjokk.

Enkelte husker kanskje PRISM-programmet, som støvsuget personopplysninger direkte fra de store dataaktørene som Google, Facebook, Apple, Microsoft og andre amerikanske teknologigiganter. I boken beskriver Snowden i tillegg en rekke andre overvåkningsprogrammer, som kan skremme vannet av de fleste.

Avsløringene førte til ramaskrik i USA, etterfulgt av visse juridiske begrensninger av NSAs virksomhet og en reduksjon i det skammelige samarbeidet teknologigigantene hadde blitt tvunget inn i eller gått med på. Avsløringene førte til oppstandelse også i EU. Få likte ideen om at noen, inkludert politikere som Tysklands kansler Angela Merkel, ble gjort til gjenstand for NSAs overvåking. Avsløringene til Snowden undergravde også i høy grad teknologigigantenes lobbyvirksomhet mot GDPR, som var på trappene samtidig.

Snowdens moralske kvaler oppsto i spenningen mellom hans lojalitet til den amerikanske staten, som han jobbet for, og hans lojalitet til den amerikanske grunnloven, som han hadde avlagt ed på å etterleve. Det fjerde tillegget til den amerikanske grunnloven kan oversettes omtrent slik:

«Folkets rett til sikkerhet for egen person, hus, papirer og gjenstander, mot urimelige ransakelse og beslag skal ikke krenkes, og ingen kjennelse skal utstedes uten skjellig grunn, støttet av ed eller bekreftelse, og den skal spesifikt beskrive stedet som skal ransakes og personene eller gjenstander som skal beslaglegges.» [Mine uthevinger]

Relevansen er slående, selv 233 år senere.

Det fjerde grunnlovstillegget kodifiserer et av de viktigste idealene USA er bygget på. Disse idealene har gjort USA til et forbilde og har inspirert folk over hele verden. De samme idealene, koblet med andre verdenskrigs grusomheter, la grunnlaget for FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I begge disse er retten til privatliv sentral.

Respekt for idealene som kommer til uttrykk i den amerikanske grunnloven og andre steder, er avgjørende for å unngå autoritære styresett. Men etterlevelse kan koste dyrt. Snowdens historie viser de sterke motkreftene som finnes. Stilt overfor mektige organisasjoner som CIA og NSA kan selv den edleste og ærligste varsler svertes og få sitt komfortable liv revet vekk. Snowdens beslutning om likevel å risikere alt viser en mann med sjelden moralsk ryggrad.

En annen ulykksalig virkning av NSAs overivrige overvåkning er at den kan ha inspirert andre regimer. For eksempel jobber Kina hardt for å få på plass et enda mer ekstremt overvåkingssystem. Gjennom det planlagte Sosiale poengsystemet (eng. «Social Credit System»), som kombinerer ansiktsgjenkjenning fra millioner av kameraer og data fra sosiale medier og andre kilder, har verden aldri vært nærmere dystopien George Orwell beskrev i sin bok 1984. Man kan hevde at NSAs ekstreme bruk av overvåkningsteknologi kan ha skapt teknologi og metoder som kan koste innbyggerne i Kina og andre land deres privatliv, og til slutt, deres frihet.

USA er et land med en grunnlov som inspirerte verden, gjenoppbygde et sønderknust Vest-Europa etter krigen og skapte FN og en rekke rammeverk for globalt samarbeid. Landet nøt godt av betydelig goodwill og moralsk autoritet. Selv om denne politiske kapitalen har blitt redusert over tid, har den inntil nylig vært betydelig. Dessverre har svekkelsen akselerert fordi selve idealene som gjorde USA virkelig stort, forrådes. Selv om nedgangen påskyndes av president Donald Trumps mange vettløse handlinger, begynte den ikke med ham.

Ved å overvåke alt og alle ønsker USA å øke makten sin. Men ved å gjøre det, reduseres i stedet makten fordi overvåkingen bare kan skje ved å undergrave de verdiene som gjorde USA virkelig mektig.

Det som likevel gir håp er modige folk som Edward Snowden, demonstrantene i Hong Kong og uavhengige og uredde journalister. Folk som reiser seg mot statsmakten. For idealer.

Vil du vite mer? Start her:

• «Citizenfour», dokumentar av Laura Poitras, som møtte Snowden i Hong Kong, fra 2014 (tilgjengelig på Netflix)
• «Overvåket, Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten», Glenn Greenwald, som møtte Snowden i Hong Kong (Cappelen Damm, 2014)
• «Snowden», film av Oliver Stone, 2016 (tilgjengelig på Netflix)
• «The Great Hack», dokumentar om Facebook- og Cambridge Analytica-skandalen av Jehane Noujaim og Karim Amer, 2019 (Netflix)

Og selvfølgelig, les boken, «Systemfeil» (Aschehoug, september 2019) eller på engelsk, «Permanent Record» (Macmillan, september 2019, også tilgjengelig som lydbok på Storytel).

Med dette ønsker vi deg et godt nyttår!