Etterretningstjenestene pusher lovens grenser
PST og E-tjenesten tøyer lovverket i sin iver etter å samle inn informasjon om norske borgere. Det er lite tillitsvekkende når nye hjemler skal gis. Og har overvåkningen i det hele tatt ønsket effekt?
De som overvåker overvåkerne, EOS-utvalget, kom 29. mars med sin årsmelding for 2022. Utvalget gir oss et interessant innblikk, som viser at også norske etterretningsmyndigheter utfordrer grensene som loven setter.
Villigheten til å teste grensene kommer tydeligst til syne på to områder:
lagring av kommunikasjon over landegrensene i følge ny etteretningstjenestelov
PSTs lagring av og søk i åpne kilder i etter utvidelse av politiregisterloven og politiloven
Det vil si to systemer for masseovervåking av norske borgere uten konkret mistanke.
Under er noen eksempler på at grensene i lovverket tøyles hentet fra årsmeldingen til EOS-utvalget:
Etterretningstjenesten (E-tjenesten - overvåking i utlandet):
🔍 Manglet rettslig grunnlag for innhenting av persondata for test- og utviklingsformål for å kunne bygge eget overvåkningssystem. På grunn av kontroversen over det inngripende overvåkingssystemet for tilrettelagt innsamling av kommunikasjonsdata, ble regelen om oppstart av overvåkingen ikke satt i kraft samtidig med resten av loven (e-loven § 7-3). E-tjenesten forsøkte å argumentere med at testing og utvikling måtte være greit. EOS-utvalget var ikke enig, og gjorde det klart at e-tjenesten ikke hadde hjemmel til å pålegge tekniske tilbydere å levere ut dataene.
🔍Ønsket å kjøpe metadata fra kommersielle aktører i bulk, og mente det hadde hjemmel for kjøpet. EOS-utvalget var uenig. Praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) krever klar lovhjemmel for "inngrep i enkeltpersoners privatliv". Særlig sammenstilling av ulike datasett var problematisk. E-tjenesten ga ikke melding om at praksis ville endres.
🔍Informasjonsinnhenting om personer i Norge er forbudt for E-tjenesten (e-loven § 4-1). E-tjenesten kunne likevel ikke fremlegge logger over søk mot personer i Norge, slik at EOS-utvalget kunne gjøre kontrolljobben sin. Igjen sto E-tjenesten på sitt.
Flere andre forhold hos denne militært styrte etterretningsorganisasjonen ble også påpekt og kritisert i rapporten.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST - overvåking i Norge):
🔍Bruk av droner med kameraer for preventiv overvåking manglet lovhjemmel. EOS-utvalget ga sterk kritikk: Bruken var i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskrettighetskonvensjonen. I motsetning til E-tjenesten var PST lydhøre og stanset overvåkingen umiddelbart.
🔍Omgikk loven ved å la en kilde skaffe PST taushetsbelagt informasjon, som PST ellers måtte hatt en kjennelse for å få tak i. Dermed omgikk PST den viktigste rettssikerhetsmekanismen vi har, nemlig domstolskontrollen. Praksisen viser utfordringene med å holde kontrollen med overvåkingsorganisasjoner.
🔍 PST fikk også kritikk for unødvendig overvåking av enkeltpersoner. Dermed manglet det rettslig grunnlag. Overvåkingen gjaldt blant annet tre stortingsrepresentanter.
🦉 Virker overvåkingen? Dette spørsmål diskuteres for sjelden i forbindelse med statlig overvåking. Vi bruker store ressurser og gjør store inngrep i folks privatliv, med og uten lovhjemmel, men er tiltakene effektive? EMK, som gjelder som norsk lov, krever at inngrep skal være "nødvendige i et demokratisk samfunn" av hensyn til nasjonal sikkerhet mv.. I nødvendighetskravet må det ligge en forutsetning om at tiltakene faktisk fungerer.
📷 Selv NSAs enorme overvåking i USA synes å ha vært lite effektiv. Da amerikansk føderal lagmannsrett spurte om eksempler på resultater av overvåking, klarte ikke NSA å dokumentere ett eksempel (United states vs. Mulain, 2020). Se
https://www.personvernfabrikken.no/l/vil-bidens-overvakingsstat-bli-bedre/
↩ Heldigvis finnes det organisasjoner som Stiftelsen Tinius og personer som Kjersti Løken Stavrum og advokat Jon Wessel-Aas, som vil og kan domstolprøve lovligheten av disse første skrittene inn i en overvåkingsstat. Se:
https://tinius.com/2023/03/24/stiftelsen-tinius-vil-ha-domstolproving-av-nye-overvakingslover/
La oss heie på den viktige jobben EOS-utvalgets 7 medlemmer og 21 ansatte gjør og på Stiftelsen Tinius' søksmål. I tillegg burde vi demonstrert foran Stortinget. Men sofaen er for behagelig og trusselen for usynlig for de fleste av oss.
🐥 Med denne blandingen av pessimisme, optimisme og et puslete kamprop, ønskes en riktig god påske!
Årsmeldingen finner du her:
https://eos-utvalget.no/wp-content/uploads/2023/03/EOS-utvalgets-arsmelding-for-2022.pdf