Dommen stenger mulighetene for myndighetene i EU-land å gi lovpålagt plikt for teleselskaper om generell lagring av borgernes trafikk- og lokasjonsdata.

Domsavgjørelsen er meget viktig. Den slår fast at det å lagre trafikk- og lokasjonsdata er «particularly serious» fordi man ved hjelp av nettopp disse dataene kan si mye om personers privatliv. Å lagre slike data uten at brukerne av teletjenester er informert om dette, vil dessuten kunne gi følelsen av å være under konstant overvåkning.

Dommen åpner for unntak - og sier videre at man kun under meget spesielle situasjoner skal kunne åpne for lovpålagt lagring av trafikk- og lokasjonsdata fra myndighetene. Under situasjoner der formålet er å avdekke «serious crime», kan slike tiltak godkjennes - under forutsetning av at loven er rettet, og at tiltaket er begrenset til hva som er strengt nødvendig. Et slikt lovpålegg skal være utformet klart, og med tilstrekkelige garantier for datasikkerheten til den enkelte involverte.

Fordi denne dommen på en så klar og prinsipiell måte setter begrensninger for myndighetenes overvåkning av landets borgere, har avgjørelsen stor betydning for borgernes personvern